Idag rant tårene, og klumpen i halsen ble stor..
Maid Angelicas tale fikk minnene til å strømme fra litt over ett år tilbake, da min yngste datters far, døde av kreft.
Tiden fra han ble syk, til han døde var kort, og ingen var vel helt forberedt på at det var sånn det kom til å ende..
min datter viste en styrke som ingen kan forstå, som ikke har vært det selv, tror jeg..
og det før hun fylte 10 år..
Hun ville på skolen den dagen han døde, for selv å fortelle klassen sin om det..
hun hadde med bilde av han og fortalte klassen sin om pappa.
åsså ble hun der resten av dagen, det var det hun kunne finne styrke, blandt sine jevnaldrende..
det kom tiden da blomster skulle bestilles, det ville hun åsså gjøre selv, fra seg og 3 av sine søsken.
Hun fikk 3 voksne damer til å grine i blomsterbutikken, meg og to som jobbet der, fordi hun så nøyaktig kunne fortelle hva hun ville ha som den siste hilsen.
blomsterdekoratøren som laget denne, gjorde det på akkurat den måten som min datter hadde sett for seg. Fantastisk bra jobbet! hun tok virkelig min datters ønske på alvor..
Hennes styrke kunne jeg bare beundre fra sidelinja. Om kvelden, to dager før begravelse, satt hun, alene, og skreiv på noe. Hun ville ikke snakke med meg og samboer, men etter ett par timer, så lurte hun på om jeg ville lese..
hun hadde skrevet tale til farens begravelse og den skulle hun holde!
Atter en gang ble jeg blåst av banen, men sånn skulle hun ha det, og sånn ble det.
Den tunge dagen kom, og vi reiste avgårde.
vi hadde anledning til å se faren i kiste før brgravelsen, og selvfølgelig skulle hun klemme pappa for siste gang! (At jeg kunne tro noe annet??? )
så vi fikk en fin stund ved kisten Ilag med andre søsken, før selve begravelsen.
Jeg måtte snakke med presten, i tilfelle hun ikke ville lese talen sin likevel, sånn at han kunne gjøre det.. han fikk også lese den, begynte Å gråte og spurte hvor gammel hun var? 9 år, sa jeg..
aldri har jeg sett en prest slite så hardt for å få på preste-ansikt igjen..
sermonien gikk og det ble tur for min lille jente i den store kirka, foran alle slekt, venner og bekjente av faren.
Hun holdt en varm, nær tale og fikk faktisk alle til å le litt!
Jeg sto på sidelinja og fulgte med, holdt henne litt på skulderen som støtte, men denne lille, sterke jenta trengte ikke det!
hun var sterk fordi hun elsket sin pappa!
Til dagens begravelse av Ari Behn og hans modige
datter, Maud Angelica, så kunne man se den samme smerten i Martha Louises ansikt, som jeg følte med min datter…
og man kunne se den styrken hos Maud Angelica, fordi hun elsket sin pappa.
Det er så utrolig viktig for døtre å ha denne faren i sitt liv, og jeg håper at Aris 3 døtre har en sterk mannsperson i sitt liv, sånn som min datter har i min samboer!
alle barn trenger å bli elsket! med kjærlighet kan de strekke seg langt, og lengre enn langt mange ganger!
For som dem sa i Oslo Idag; størst av alt er kjærligheten!
ingen tvil!
Budskapet var Idag : SI IFRA OM DU SLITER, SÅ KAN VI HJELPE DEG!
Det er viktig å vite for alle! Det er lys i tunellen, åsså på denne siden!
mine tanker har Idag gått til de 3 barna som mistet faren sin så tragisk..
Hvil I Fred Ari Behn..
