1.juledag kom vi til nyheten om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv.. 

Jeg beklager så mye at dette innlegget kommer i en blogg som jeg ønsker skal være positiv.. men jeg kan ikke la være. 

Jeg ble sjokkert der og da, 

WHAAAT….? 
Jeg og samboer ble bare sittende å se på hverandre..,

men jo, det stemte…. 

Det har blitt diskutert i vår storfamilie, og alle har meninger. Jeg er litt enig med alle, tror jeg.. 

noen syns det er stor egoisme å ta sitt eget liv, uten at man tenker på de som blir igjen. 

Jeg personlig har hatt en tro om st det blir så mørkt at man ikke ser noen utvei, og at andre har det bedre om man ikke var der.. 

Har lest mye av det som har blitt skrevet, mange kondolanser, forståsegpåere, venner og ikkesågodevenner.. 

media er ett rart fenomen: Ari har blitt framstilt som egoist, raring, eksentrisk – ja, jeg vet ikke hva..

mens andre beskriver han som en god pappa, hjertevarm mot alle, kreativ og omsorgsfull. 
Ingen som ikke har møtt ham, kan vel egentlig si noe om det. 
Men nå, når han har tatt sitt liv, så mener vi så mye..

Men alle kan vi fastslå at han var pappa, sønn, bror, venn m.m. 
 

 

Det finnes ingen fasit på depresjon, man kan ikke alltid se at noen sliter.. 

derfor må vi prøve å være tilstedeværende mennesker, sånn at de som sliter rundt oss, tør å snakke, tør å ta kontakt å si : Jeg sliter.. 

vi må ta vare på hverandre! Vi MÅ bli bedre til det! 
Jeg og du heter ikke Ari behn. 

 vi er såkalt «vanlige mennesker»som kanskje sliter.. 

Jeg har samtaler med en psykisk Sykepleier, og bruker å si at jeg har litt angst for å gå i butikker av og til. 
Hvorfor? 
Jo, fordi at om noen spør «hvordan går det» 

på en dårlig dag, så må jeg være ærlig.. jeg kan ikke si «bare bra» om det ikke er bra.. 

detfor handler jeg ikke på dårlige dager.. 

JEG må bli flinkere å si ifra at jeg ikke har det så greit av og til! 
 

vel, Jeg kan ikke klare å gjøre meg opp en mening om dette, bare si at det gjorde meg tankefull.

Men en mening har jeg, og det er at Ari Behns mamma er den som har sagt det fineste om situasjonen: 

«Det var ikke mørket som tok deg.. 

det var lyset som kom deg i møte.. 

livet er skjørt.. 

 

 

Igår tok jeg jentene mine med ut på tur! 
Jeg må kjenne at jeg lever når sånne nyheter slår meg midt i trynet! 
Vind, Lukt, Latter, Hundebjeff.. jeg trengte det! 
Vi tok oss en tur ut til en av Norges vakreste strender: Refviksanden. 
Her var det myyyye vær, for å si det sånn! 
Mor i hus gikk med »høy pannelugg» hele tida! 
hehe.. 

 

Ble ikke mye strikking her Idag, men fortvil ikke! Det kommer flere innlegg etterhvert! 
også uten strikking! 
imorgen vil jeg vise dere en FANTASTISK baileys-ostekake, til nyttårsaften. Denne må du få med deg! 
 

VI STRIKKES! 
KLEM!